Tanker...

Jeg har begynt å trene! Er utrolig stolt over meg selv faktisk!

Skolen har begynt å bli ganske kjekk også.. Koslige folk!

Jeg savner min beste venn i hele verden... Victoria.. Hun e i Bergen og jeg i Stavanger.. Burde ikke være slik..

Jeg får liksom av og til lyst til å snakke.. Har ett lite snakkemonster inni meg som bare lengter etter å komme ut... Og innimellom så e Victoria den eneste som faktisk greier å "temme" dette lille snakkemonsteret..

I tillegg så er liksom alt bare bra me Victoria... Man kan gjøre alt sammen med henne! Så siden jeg ikke har vert med henne på en hel evighet så er det liksom noe som mangler..

Ting kan være ganske rare og kompliserte innimellom... Man får vite ting som egentlig er for store for ett lite menneske å takle alene.. Men på en annen side så er det ting man faktisk bare ikke kan si til hvem som helst... Spesieltikke når folk stoler på at man holder denne merkelige, altfor store tingen inni seg og ikke sprer den rundt til hvem som helst... Eller helst ingen...

Det er ganske underlig hvordan ting ikke alltid blir sånn som man tror.. En bitte liten detalj kan forandre så utrolig masse..

Hmm.. Jeg vet ikke egentlig om det jeg skriver har noen mening for den som eventuelt leser dette, men det er godt å faktisk få ned disse rare ordene og tankene som ligger å kverner rundt i hodet...